Vi tror at Gud har skapt verden og alt som er i den. Vi tror at mennesket er skapt i Guds bilde. Vi tror at Gud ble født inn i vår verden av jomfru Maria. Alt dette sier noe om at det hellige også er forankret i det alminnelige.

Det alminnelige kan også vise oss noe av det hellige. Aller tydeligst kommer dette til uttrykk i sakramentene. Vi tror at det helt alminnelige vannet vi døpes med renser oss fra synd og gir oss del i Jesu kjærlighet. Vi tror at det alminnelige brødet i nattverden gir oss del i Jesu kropp. Vi tror at vinen i nattverden gir oss del i Jesu blod. Dette er fordi vi dermed tas opp i samme kropp – altså i fellesskap med Gud – gjennom Jesus, som ble menneske.

Dåp og nattverd som handling skjer i menighetens fellesskap og i bønn til Gud. På denne måten tar det alminnelige oss med til møte med det hellige. Derfor kan vi si at det hellige aldri er langt unna noen av oss. Mange mennesker har sterke religiøse erfaringer med naturen eller med kulturens ulike uttrykk. Dette synes vi er helt naturlig.

Slik ekte kjærlighet søker etter mange måter å uttrykke seg på, slik tenker vi at Gud taler mange «språk» for å vise oss og gi oss av sin kjærlighet.